13/11/2024
Det vart ein utruleg fin jubileumskveld i Jårheim fredag 1. november. Takk til alle som bidrog, til Ronny Kjøsen og Marit Løfaldli for song og musikk, til Øystein Syrstad som fekk fram minner frå barndom og ungdom hos Oddvar Brå, Anne Kari Lillebudal og meg. Endeleg takk til direktør Svein Frisvoll frå Ruralis - Institutt for rural- og regionalforskning som opna skrivestova Bygdisheim og alle 65 som kom og gjorde kvelden til eit minne for livet for Sissel og meg. Eg tillet meg å sakse frå Jens Granøiens referat i Gaula.
"Oddvar Brå tok plass i sofaen:
– Jeg ble ingen bonde. Som 16-åring sa jeg at jeg ville bli verdens beste skiløper
Jens Granøien Gaula 06.11.24
Fredag feiret Sidsel og Reidar Almås i Lufallet på Hølonda 10 – årsjubileum for Jårheim. Huset var fylt til siste plass som vanlig når vertskapet i Lufallet har arrangement i foredragshuset på tjukkaste Jåren. Trekkplasteret var sofaprat med tre kjente hølondfjes. De tre var tidligere skiløper Oddvar Brå, Anne Kari Lillebudal, også hun lovende skiløper som junior, men valgte å legge opp etter junior, og verten sjøl, professoren på Jåren Reidar Almås. Det starta med sang og musikk, besørget av Ronny Kjøsen på trøorgel og trekkspill og Marit Løfaldli som sang.
Huset er eldre enn 10 år, men det er ti år sida sauefjøset ble til foredragshus. Sauefjøset ble bygd i 1979, etter at familien Almås hadde bygd bolig og etablert seg nedunder de bratte bakkene i Lufallsgrenda. Det er høyt oppe i de bratte bakkene med god utsikt, veiløst som det var den gangen, Reidar har løpt på sine barnesko. I 1978 bygde de bolig i skogen nedunder de bratte bakkene. Reidar bygde Tårnheim i 2019, og i 2022 ble det oppført et såkalt og Bålhus.
Sauefjøset ble til foredragshus
Reidar holdt en grundig gjennomgang ifra da tømmeret ble hogd fra egen skog, til det ble saga på ei gårdssag på Hølonda, til huset i 1979 framsto som sauefjøs, og til i dag som et forsamlingshus, omtalt som foredragshus. Sauedrifta i Lufallet starta med at ungene fikk hver sitt årslam i gave. Da måtte det bygges sauefjøs, og sauedrifta ble etter hvert utvida.
– Vi flytta gammelstua fra bakkan og drev gård med hest. Vi hadde fine år med sau, men det var ikke økonomisk, men artig var det læll, sa en strålende opplagt vert, til et stappfullt lyttende folk i Jårheim.
Da det i 1994 ble slutt med sauedrifta ble det spørsmål hva sauefjøset skulle brukes til. Da kom det et forslag om å bruke det til foredragshus. Huset ble påbygd, og i juli 2013 var huset ferdig påbygd. I juni 2014 kunne huset tas i bruk til ulike arrangement.
Reidar forklarte at huset har vært brukt til ulike former for arrangement. Han nevner ulike arrangement som, foredrag, konfirmasjoner, minikonsert, bygdekvelder og Hølonda rundt – arrangement, for å nevne noe. Arrangementet fredag var det 64. rekka i Jårheim i løpet av de ti åra som er gått, fikk vi høre.
Barndommen
Høydepunktet for kvelden var som allerede nevnt sofaprat med tre kjente hølondinger. Skauningen Øystein Syrstad hadde tatt på seg jobben med å få praten i gang, og ikke minst å stille spørsmål. Reidar og Oddvar er begge jåringer, oppvokst på Jåra. Anne Kari er halvt jåring i og med at far hennes Magnar Estenstad, også det en kjent skikonge fra Hølonda var fra Jåra. Hun bor egentlig i Meldal. Litjnæve hører Meldal til, men ligger på grensa mot Melhus kommune på Gåsbakken.
Et viktig poeng er at alle tre er enebarn.
Det første utspørreren ville vite, var litt fra de tre nå litt til årskomne sin barndom, og hva som opptok dem i barndommen. Den første som fikk spørsmålet, var Oddvar.
Han fortalte at mye av tida om vinteren gikk med til å gå på ski, langrenn først og fremst, kanskje ikke en helt fremmed tanke for de som hørte på, men at han hadde hoppet 30 meter på ski, var det vel knapt noen som hadde fått med seg. Om sommeren gikk det mye i fotball.
Anne Kari fortalte at hun leste mye bøker når hun ikke var med i fjøset. Hun likte å være med i fjøset, og der var hun med fra hun var seks år. Som enebarn hadde hun ingen lekekamerater, og det var et stykke fra Litlnæve til nærmeste lekekamerat.
Hun fortalte at hun likte å kjøre traktor, og det starta hun med ganske tidlig. En gang foreldrene var borte satte hun seg på traktoren, da var hun vel 7–8 år, hun ville kjøre etter foreldrene. Så langt kom hun ikke før hun ble stoppa. Kanskje det var et beste som kunne skje.
Bortskjemte enebarn
Øystein ville vite om de ble bortskjemt som enebarn? Oddvar følte absolutt at han var blitt bortskjemt. Mye av tida brukte han til å gå på ski. Oddvar skjønte at han ikke hadde noe valg, han måtte også hjelpe til på gården, men syntes ikke alltid at det var like artig.
– Jeg ble ingen bonde. Som 16-åring sa jeg at jeg ville bli verdens beste skiløper
Oddvar fortalte at han som skiløper fikk mye gratis som andre ikke får. Han fikk høre av andre at han var litt bortskjemt.
Anne Kari var usikker på om hun ble bortskjemt. Hun kunne ikke huske om hun hadde fått ris, men har hørt andre forteller at hun hadde fått det. Reidar fortalte at han fikk ris fordi han var så påståelig.
«Gjort» på kateteret i skolestua på Jåren
Oddvar fortalte at han hadde en oppegående oldefar, som var hans forbilde.
– En gang min oldefar satt på utedo gikk jeg under og stakk en kjepp borti han. Han spratt opp! Da fikk jeg kanskje ris?
Professor Reidar fortalte at han var skoleflink. En gang fikk han høre av en person at årsaken til at han var skoleflink, var at han ble «gjort» på kateteret i skolestua på Jåren. Mora hans vaske på skolen, var forklaringa. Hvem som tok seg inn på skolen mens mora vaska, sier ikke historien noe om.
Utspørreren ville vite om de var dårlig til å huske, sånn at barndommen framstår bedre enn den var?
– Redd for at jeg druknet–mor hadde bare meg
Ingen hadde noe ordentlig svar på det, men mente at de hadde hatt en god oppvekst. Oddvar huska i alle fall at han sykla ofte de seks kilometerne til Korsvegen for å treffe kamerater der.
Anne Kari fastslo at hun hadde hatt en god oppvekst.–Barnebarna har fått den samme oppveksten som jeg hadde. Jeg var med i fjøset, og elsket lamming.
Reidar sa at for ham var det mest arbeid i onnene. Han fortalte at han hadde mye fritid, fordi det var skole bare annenhver dag. Han sa at han hadde forbud mot å bade i Bøvra, – De var redd for at jeg druknet.–Mor hadde bare meg, sa han.
Ungdomstida starta ved konfirmasjonsalder. Oddvar fortalte at han fikk barbermaskin i konfirmasjonsgave. Den har han nesten ikke hatt bruk for enda.
I forsamlingshuset Granheim var det tradisjonell fest 3. juledag, da møtte både hølondinger og andre opp.
Testløper under OL i Grenoble i 1968
For Oddvar sin del var fokus på idrett, så han var aldri på 3. dagsfesten. Han fortalte at han allerede i 1968 som sekstenåring ble tatt ut til skirenn i Frankrike.
– Den turen til Frankrike forekom meg som om jeg skulle reise til månen i dag. Jeg var yngst på laget, og ble nummer to. Han gikk på den flyttbare jordbruksskolen på Hølonda, men ble med som testløper under OL i Grenoble i Frankrike det samme året.
Anne Kari fortalte at hun var bare fjorten år da hun deltok i europamesterskapet for junior som ble arrangert i Sverige. Hun la til at Oddvar Brå og Iver Jønland, en annen hølondskiløper også var med til Sverige den gangen.
Onnatausfest i Skyttarhuset
Anne Kari husket at hun var på onnatausfest i Skyttarhuset den første helga etter konfirmasjonen i 1969.
Reidar var ofte i Granheim på fest, med seg hadde han ei flaske akevitt. Han fortalte at han ble syk av å drikke kald akevitt. På hjemturen fikk skyss hjem, men måtte gå det siste stykket.
– Jeg våkna klokka fem, da oppdaget jeg at buksa mi var skitten på den ene foten. Hadde jeg ikke vaska av skitten, hadde det blitt månelyst.
Samtidig med feiringen av Jårheim sitt 10-årsjubileum var det offisiell åpning av biblioteket, rommet som før var høylager. Det var Svein Friisvold fra Rularis,, tidligere Bygdeforskning, Reidars tidligere arbeidsplass som klippet snora, overvåket av sjefen sjøl.
Reidar fortalte at han hadde et problem når han skulle sjekke damer. Det skyldtes at han hadde to søskenbarn som enda gikk på fest.
Øystein utspørrer ville vite om noen kjente igjen ei historie om ei folkevogn som var til låns?
Oddvar var snar til å svare at det hadde han ikke hørt om, riktignok sa han det med et glimt i øyet. Han måtte innrømme at han var deleier i folkevogna sammen med far og bestefar.
– Jeg visste jo hva mine foreldre hadde gjort for meg
Oddvar fortalte om samvittighetskvaler når det sto mellom å hjelpe foreldrene på gården, og å trene.
– Jeg var stadig redd for at jeg ikke fikk trent nok når jeg måtte delta i arbeidet på gården. Å si nei når de spurte ga meg dårlig samvittighet. Jeg prøvde å gjøre det beste ut av det, jeg visste jo hva mine foreldre hadde gjort for meg.
Reidar fortalte at mora til Oddvar, Oline hadde sagt en gang, at Oddvar ikke kunne jobbe i skogen fordi han kunne skade seg.
Oddvar fortalte at Ivar Formo en annen jevnaldrende langrennsløper fra Oslo, slettes ikke var noen skogsarbeider, slik som de eldre gutta på landslaget som konkurrerte i langrenn ofte var på den tida, da han og Ivar Formo ble med på landslaget.
– Da jeg og Ivar begynte å slå tømmerhoggerne i langrennssporet, ble det etter hvert slutt på at man måtte være tømmerhogger for å være god til å gå på ski. Motorsaga ble ikke det samme som svansen. Barking som likna på å gå på ski, ble det slutt med.
Jåringen tatt for å være en litt dårligere hølonding
Reidar fortalte at ungdommen måtte forlate bygda for å få seg utdanning. For sin egen del kom han tilbake etter utdanninga.
– Jåringen var tatt for å være en litt dårligere form for hølonding. Jeg har hatt ambisjoner. Jeg skal ikke gå oppi bakkan her, å slite meg ut.
Oddvar mente at det ikke nyttet med utdanning for hans del.
Anne Kari sa at å bo på Hølonda og gå på skole ikke var helt enkelt.
– Å gå på skole og gå på ski, det går var heller ikke enkelt. Far ville at jeg skulle få meg en utdanning. Da reiste jeg til Lillehammer og ble der i fire år, sa, Anne Kari".
